RC/NIB/kap17
Det nordiske datamiljø
Af Svein A. Øvergaard
Det første NordSAM - Nordisk Symposium over Anvendelse av Matematikkmaskiner - fant sted i Karlskrona i mai 1959. Blant deltakerlistens 270 navn finner vi mange som siden har vært med på å forme det nordiske samarbeide og dets datakonferanser i årene fremover. Som en av sesjonslederne i Karlskrona finner vi også direktør Niels Ivar Bech, Regnecentralen, København. Ingen har grunn til å føle seg forbigått om han fremheves som den samlende skikkelse i den konferanseserie som begynte som NordSAM og som fortsatte i NordDATA. Ofte på talerstolen eller på panellederens plass, gjerne i en offisiell dirigentrolle, men også ofte øvende sin innflytelse i de uformelle sammenkomster og bak kulissene.
Admiral Lagerman la i 1959 fram forslaget om en nordisk konferans under inntrykket av en 10 års utvikling i Norden »som icke uten skäl kan kalles explosionsartad». Ser vi i 1976 tilbake på den datamaskinkapasitet som den eksplosjonsartede utvikling hadde resultert i, ligger det nær å trekke på smilet. Den svarer til en håndfull av det vi idag kaller minimaskiner og som vi kanskje gir et nummer, men ikke et eget fantasifullt navn, og som tas i bruk uten pompøse innvielsesseremonier. Navnet »matematikkmaskin» er nesten glemt. Det heter datamaskin, datamat eller dator. Og anvendelsene er ikke som NordSAM-59-programmet hovedsakelig de frittstående tekniske og vitenskapeligeberegninger. Processstyringen og de administrative og kommersielle databehandlingsproblemer, som i Karlskrona ble behandlet i noen ganske få foredrag, er etterhvert blitt hovedemner. De samfunnsmessige konsekvenser av datateknikken, som knapt noen i 1959 fant grunn til å reflektere over, opptar dagens datakonferanser i høyere grad enn de utstyrstekniske detaljer. Numerisk løsning av differensialligninger ved matematikkmaskinens hjelp dominerte NordSAM-59. I 70-årenes NordDATA-konferanser er det knapt plass til en sesjon for slike emner.
Niels Ivar Bech var blant dem som så langt fremover, uten å begrense seg til noen snever sektor. Med kretsen av medarbeidere som han hadde samlet om seg i Regnecentralen fikk han allerede ved de første NordSAM-konferanser pekt på utviklingslinjer som idag, men slett ikke dengang, virker nødvendige og naturlige å følge. Han så klart datateknikkens betydning i utviklingen av den »intelligensindustri» som Norden ikke kunne være foruten, og at det å være blant de fremste i software var minst like viktig som det å kunne produsere egen, konkurransedyktig hardware. At man ikke måtte begrave seg i triviell mekanisering av kontorrutiner, men se på de administrative styringsproblemer under ny synsvinkel i datamaskinenes æra. At Norden i høy grad måtte se seg som en enhet for å hevde sin plass i en utvikling hvor de store markeder og de store konserner har så mange fordeler. Men at Norden heller ikke måtte se seg som et lukket område. Niels Ivar Bech var ikke beskjeden på Nordens vegne. Bygget på kvalitet mer enn på kvantitativ styrke har man noe a gi og evne til å velge det beste fra et internasjonalt marked. Noen så vel mest drømmeren og idealisten i Niels Ivar Bech når han talte for et »Scandinavian Electronic System», andre mer en entreprenant personlighet ikke uten egen maktglede. Skal man øve en innflytelse slik Bech gjorde det må vel begge ingredienser vær tilstede. Han kunne trollbinde sine tilhørere.
Karlskrona-konferansen ble etterfulgt av NordSAM-60 i København, med Niels Ivar Bech som organisasjonskomiteens sekretær, som redaktør af »proceedings» og utvilsomt som den sentrale skikkelse. Det skjedde noe også utenom det rikholdige og i beste forstand moderne konferanseprogram. Avtalen om å starte BIT (en uhyre fantasifull forkortelse for Nordisk Tidskrift for Informations-Behandling) ble truffet over noen glass øl hos Niels Ivar Bech i Gl. Carlsbergvej. For en nordmann er det verd å huske at Norsk Selskap for Elektronisk Informasjonsbehandling fikk sin start i København, som Svenska Samfundet för Informationsbehandling hadde fått det i Karlskrona. NordSAM måtte fortsettes, og organisasjoner som også kunne bli medlemmer i IFIP måtte skapes for å føre arrangementene videre.
Det ble en fortsettelse - Oslo 1961, opphold i 1962 da IFIP holdt sin kongress i München, Helsinki 1963, Stockholm i 1964. NordSAM var blitt stort, med over 600 deltakere i Stockholm. For stort, mente noen. For bredt anlagt, uten konsentrasjon om noe samlende emne og adgang til kontakt med de nærmeste fagfeller, mente andre. Niels Ivar Bech deltok i debatten om NordSAMs fremtid, og det skyldtes vel ikke minst ham at det ble trukket en dristig konsekvens av den da NordSAM-66 skulle arrangeres i Danmark. Det ble ikke noe stort og altfavnende kongresarrangement. Isteden samlet man ca 150 utvalgte personer som alle forutsettes å være aktive som fordragsholdere, debattanter eller gruppemedarbeidere i behandlingen av et sentralt emne: »Informationsbehandling i virksomhedsstyrelsen». Med Ole Engberg som programkomiteens formann ble NordSAM-66 et uvanlig NordSAM, men et som ga et betydelig faglig utbytte.
Nå kunne man kanskje ventet at NordSAM ville fortsette i denne stil - relativt små konferanser med stor egenaktivitet blant deltakerne og konsentrasjon om et vel avgrenset emne. Slik gikk det ikke. NordSAM-67 ble det siste NordSAM, men også innledning til noe nytt. Nordisk Dataunion var stiftet, og NordSAM-67 med sitt hovedemne »Prosessstyring» ble arrangert sammen med de »Nordiska Datadager» hvis program var samlet om »Styringssystemer og systemutvikling». Det er som deltager og foredragsholder i datadagene vi finner Niels Ivar Bech i Oslo i 1967.
Blant Dataunionens medlemmer var foreninger som ikke hadde vært med om NordSAM-arrangementene eller i IFIP-arbeide, som tildele til ganske nylig hadde vært knyttet sterkt til ett leverandørfirma, og hvis faglige interesser mer lå i den praktiske administrative databehandling enn i »matematikkmaskinenes» løsning av teknisk-vitenskapelige problemer. Men en faglig tilnærming hadde funnet sted fra begge kanter, og den sammensmeltning av Datadager og NordSAM som ble påbegynt i Oslo fullførtes ved det første NordDATA i Helsinki i 1968. Man var tilbake i den brede kongressform og de store deltagerantall. Bortsett fra 1974, da det svenske vertskap isteden stod for IFIPs kongress med mer enn 4000 deltakere, har NordDATA gått sin regulære rundgang mellom de fire land. Deltakerantallet har beveget seg godt over 1000. Det faglige program har vært mangesidig, og utstillinger og softwarepresentasjoner har utfylt det.
Kritiske røster har hevet seg mot NordDATA-formen som mot NordSAM noen år tidligere. Programkomiteeer har eksperimentert på forskjellig måte for å bøte på de ulemper som lett følger de store arrangementer og de brede, usammenhengende konferanseprogrammer. Men den interesse NordDATA hvert år har vekket, viser i hvert fall at det er behov for den samling av Nordens datainteresserte og den meningsutveksling som Niels Ivar Bech la så stor vekt på.
Ser man gjennom dokumentasjonen fra NordSAM og NordDATA gjennom årene, finner man ikke mange sider fra Niels Ivar Bechs egen hånd. Hans foredrag i Stockholm 1969 om »Mulighederne for en forøget datamatproduktion i Norden» foreligger f.eks. ikke trykt. Hans meget målbevisste ledelse av paneldiskusjoner og hans egne anslående diskusjonsinnlegg må man ha opplevd, for papirene gjengir få av ordene og intet av måten de ble sagt på. Ofte foretrakk han å gjøre det meste av sin NordSAM- og NordDATA-innsats utenom foredragssalen - i stadig vaktsom oppmerksomhet og aktivitet selv om han utvendig kunne synes å nyte stunden i fullt avslappet tilstand. På langt nær alle konferansedeltakere vil ha sett hvor stor innflytelse han øvet. De som kjente ham og la merke til hvor han gikk, behøvde slett ikke alltid å dele hans meninger eller være enige i hans måte å fremme dem på. Men de kunne ikke unngå å legge merke til hvor meget Niels Ivar Bech i virkeligheten betydde i det nordiske datamiljø som NordSAM og NordDATA var samlingspunkter for. Han har satt sitt preg som vil vare lenge ut over den tid da han selv var den aktive deltaker.
