RC/NIB/kap15
Tanken om en nordisk dataindustri
Af Lars Monrad-Krohn
Går man tilbake for å se på skandinavisk dataindustri og forskning finner man at den første tids utvikling av datamaskiner må ha vært preget av en pionérånd og en spesiell besluttsomhet inspirert av de perspektiver som åpnet seg med bruk av de første datamaskiner. For oss som bare kunne høre om de første utviklinger, stod disse som rene eventyret, og det synes som om vi kan være stolte over a konstatere at Skandinavia var tidlig ute når det gjaldt utvikling av datamaskiner for vitenskapelig bruk. Den svenske Matematikmaskinnämnd må ha utvist ganske stor beslutningskraft og inspirasjon for å få bygget den første skandinavisk-konstruerte maskin Besk. Vi i Norge skjønte at Danmark fulgte raskt efter med konstruksjonen av rørmaskinen Dask, men det var i 1960 at vi fornemmet at Danmark bestemt tok ledelsen med raskt å gå videre med utvikling av en annen generasjons datamat.
Vi skjønte at utvikling av den første annen generasjons maskin måtte ha vært et raskt, pragmatisk initiativ, inspirert muligens av det som kanskje kunne være en tilfeldighet, at Geodetisk Institut kunne bli bragt til å trenge en datamaskin. På NordSAM 1960 kunne deltagerne beskue den nesten komplett fungerende datamat og høre foredrag om hvordan transistorer kunne brukes forlengs og baklengs til registres sammenkobling med databus'en. Vi skjønte at her var store ting i gjære, og at de drivende krefter bak denne utviklingen også hadde initiativ til å følge opp sucsessen fikk vi merke på de forslag som kom om nu å utvide utviklingsprosjektet fra å være et rent dansk foretagende til også å bli et skandinavisk. Det ble opprettet samarbeid mellom de forskjelligste forskningsinstitutter, og Dansk Regnecentrals lokaler i Smallegade ble det konstruktive Mekka for nesten alle med datamaskininteresser i Norge.Vi var ikke klar over det, men kunne ane at her stod en kraft bak, Niels Ivar Bech.
Og det var ikke bare et forskningssamarbeid, men det var også perspektiver for industriell utnyttelse av resultatene. For å ta opp konkurransen med de store i USA, måtte vi samarbeide i Skandinavia for å samle våre ressurser, og planene for en arbeidsdeling var klare: Danmark - sentralregneenhet og software, Sverige - alt periferutstyr, Norge - komponentproduksjon. Så store var disse planer at de ble alvorlig diskutert i alle fall i Norge i forsknings- og utviklingskretser. Sunnheten i tankegangen kommer frem ikke bare ved at man skulle ha et forskningsmessig samarbeid, men at man også skulle se de forretningsmessige konsekvenser af et slikt samarbeid, og at det ville være nødvendig med skandinavisk forretningsmessig sammenstilling av ressurser. Men de gode planer falt kanskje på stengrunn. De forskningsmessige organer i landene var ikke forberedt på å kunne føre forskningen videre til industriell virksomhet, og de industrielle virksomheter som eventuelt ble kontaktet hadde vel ikke kapasitet til å ta opp så radikalt nye produkttanker.
Bredden i Niels Ivar Bech's tanker for skandinavisk samarbeid ser vi også i dannelsen av Scanips. Han forsøkte ikke bare å spre tanken om skandinavisk dataindustri ved planfremstøt i forskningskretser, men også ved praktisk virke ut fra egen organisasjon. Det var driv over etablering av Gier i Norge på Norges Vassdragsvesen, kombinert med kjøretidsavtale for Scanips i Oslo. Dette er den rette spirit for de som vil noe: går det ikke på den ene måten, må det gå på den andre. Man må utnytte alle muligheter som kan komme opp. For på konvensjonell basis å gjøre tilsvarende etableringer må man i normal industriell praksis disponere over langt større ressurser enn det Niels Ivar Bech kunne mønstre. Når det likevel lyktes for ham å etablere Scanips, viser dette hvor langt enkelte dynamiske folk kan drive det til i ikke-etablerte miljøer.
Efter de første forsøk på etablering av nordisk dataindustri og den første ekspansjon av Dansk Regnecentral i Skandinavia kom også på et senere tidspunkt igjen spørsmålet opp fra Niels Ivar Bech's side om en fusjon av de nu forskjellig oppvokste nordiske databedrifter. Sommeren 1970 møttes representanter for det svenske DataSaab, A/S Norsk Data-Elektronikk, finske krefter og Niels Ivar Bech i Sverige for på ny å se på mulighetene av en fusjon av de da etablerte bedrifter. Forsøket lyktes ikke, men kanskje først og fremst på grunn av den enorme forskjell mellom partenes industrielle styrke og målsetning. Men diskusjonene var verdifulle for de som deltok, og initiativet viser det fantastiske pågangsmot som må ha vært et av Niels Ivar Bech's spesielle kjennetegn, et pågangsmot som bringer resultater.
Den dag idag er det fortsatt i Norge i drift to eller tre anlegg av typen »Geodetisk institute elektroniske regnemaskine». Bare erkjennelsen av hvilke konstruktive vansker der må ha vært å gjennomføre de utallige modifikasjoner som har vært gjort før man kom til en industrielt brukbar konstruksjon, avtvinger respekt for den drivende kraft bak det hele.
Niels Ivar Bech påtok seg gjennomføringsoppgaver som krevet det ytterste av innsatsvilje, tro på egne prosjekter, inspirasjonsevne mot andre og monomane fremdriftsønsker. Dette gir resultater, men krever hele mannen i en slik grad at ingen annen mulighet for virksomhet er igjen hos ham når stafettpinnen skal gis videre. Den etappe som Niels Ivar Bech har løpt i skandinavisk dataindustris evige stafettløp representerer den gulletappe som neppe kan løpes bedre.
